I går tok jeg i mot 24 mer eller mindre fremmede mennesker til middag under det som kalles Sparkiaden her i Tromsø. Hvert vertshus tar i mot åtte mennesker - dvs fire sparkende par til forrett, fire nye til middag og nok fire nye til dessert. Vi er altså ti stykker til bords i hver bordsetning!
Som vertshus stiller du på Ølhallen for å motta en konvolutt med adresser, og hvert par som kommer til forretten, får en lapp med en adresse til huset hvor de skal spise hovedrett. Samme skjer etter at hovedretten er spist, og parene sparker videre til desserthuset.
Utrolig trivelig og litt hektisk å være vertskap, mi gode venninne Kjersti kom for å assistere og var til kjempegod hjelp, særlig når vi rydda etter forretten og de nye sparkerne kom til hovedrett. Alle har med seg drikke sjøl, og betaler 100 for å delta. Overskuddet i år går til kreftforskning, så det er faktisk litt alvor i arrangementet, ikke bare mat og kos og drikke.
Som vertshus stiller du på Ølhallen for å motta en konvolutt med adresser, og hvert par som kommer til forretten, får en lapp med en adresse til huset hvor de skal spise hovedrett. Samme skjer etter at hovedretten er spist, og parene sparker videre til desserthuset.
Utrolig trivelig og litt hektisk å være vertskap, mi gode venninne Kjersti kom for å assistere og var til kjempegod hjelp, særlig når vi rydda etter forretten og de nye sparkerne kom til hovedrett. Alle har med seg drikke sjøl, og betaler 100 for å delta. Overskuddet i år går til kreftforskning, så det er faktisk litt alvor i arrangementet, ikke bare mat og kos og drikke.
Her er menyen min:
Forrett
Avocadocreme med krepsehaler og dill
- og noen uten krepsehaler til det vegetariske paret som kom til forretten.
I tillegg satte jeg fram supersprø selleristenger, sukkererter og oppkuttet gul, orange og rød paprika med dip, - rømme med hvitløk, rømme med tacokrydder og rømme med dill og avocadomos.
Hovedrett: Indisk krydret risgryte.
Den kan f eks inneholde rødløk, krydderstekt vegetarkjøttdeig, paprika, gulrot, to bokser Garbanzo beans og fire bokser hakket tomat. Blomkål og brokkoli til slutt (se mer om behandling lenger ned). Den putrende herligheten ble tilsmakt med kardemommefrø, hvitløk, støtt koriander, kummin/karve, chilli, kanel og en Vindaloo currypasta kjøpt på innvandrerbutikken. Litt salt må til når det er så mye grønnsaker i gryta.
Denne retten kan godt lages dagen før, og den kan godt lages vegetarisk. Men risen bør kokes samme dag, ellers kan den bli til rispudding. Jeg dampet dessuten blomkål og brokkoli så vidt for seg, og lot dem ikke koke med i gryta.
Retten må etterkrydres hvis den skal varmes opp, ellers blir den slapp på smak. Jeg var ikke modig nok, og syns ikke den ble heftig nok når den kom på tallerkenen, men jeg var litt redd for at gjestene ikke ville takle for mye fersk chilli. Det angrer jeg på!
En skikkelog crosscontinental dinner med andre ord: Thai/indisk-inspirert med nystekt italiensk ciabattabrød.
Forarbeidet var det viktigste: Kokte først jasminris.
Lagde selve gryta ved å brune løk og vegetarfarse, krydre og tilsette grønnsaker og tomat.
Før gjestene ankom, fylte jeg en svær wokpanne med ris underst og helte sausen over. La dampet blomkål/brokkoli og hakket paprika på toppen. Satte hele wok'en inn i ovnen til gjestene ankom, så var det bare å øse opp og levere ut tallerkener mens folk skjenket i glassene. Glovarme ciabattabrød og smør på bordet. Vet at det burde vært nan-brød, men orket ikke bake. Godt uansett!
Desserten var en kule sjokoladeis med en touch av sjokoladesaus over, ved siden av nytinte bringebær og vaniliesaus. En kvist mynte til pynt. Kaffe og conjak.
Under hver seanse hadde vi en presentasjonsrunde der alle fikk fortelle hvem de var og hva de var opptatt av her i livet. Og så gikk praten livlig til gjestene måtte jages ut til sparkene og dra videre, og nye folk ankom, - røde i kinnene av vinterkulde.
Under hver seanse hadde vi en presentasjonsrunde der alle fikk fortelle hvem de var og hva de var opptatt av her i livet. Og så gikk praten livlig til gjestene måtte jages ut til sparkene og dra videre, og nye folk ankom, - røde i kinnene av vinterkulde.
Mer om fjorårets Sparkiade finner du på bloggen min for ett år sia, sjekk her.
